Hereafter (2010)

Siste Clint Eastwood-filmen ute, starter brutalt med en tsunami, men er egentlig en ganske rolig, vakker og sår film. Flotte skuespillerprestasjoner, og Bryce Dallas Howard er en av dem. 8/10.

I Saw the Devil (2010)

Oioioi. Koreansk drama/thriller fra 2010, med Oldboy-hovedrolleinnehaveren i en sentral rolle her også. Skremmende, fæl og glimrende, og ikke noe for småunger. 9/10. Kanskje 10/10 ved neste gjensyn. Frister nesten å si fjorårets beste?

Empire of the Sun (1987)

En av få Steven Spielberg-filmer jeg ikke hadde sett ennå. Christian Bale spiller en snodig unge som holder seg flittig opptatt mens krigen herjer. Han burde kanskje fått oscar allerede her? Noen typiske amerikanske fakter også her i dette krigsdramaet, men likevel god. 8/10.

Double Jeopardy (1999)

Dette er en sånn typisk Hollywood-film som går seint på tv, men noen ganger funker det også. Libby (Ashley Judd, hvor ble det av henne?) skal på seiltur med mannen sin, og det går ikke helt som hun hadde tenkt. Mange ulogiske ting, men det er sånt man kan velge og ikke bry seg om. Faktisk ganske underholdende, 7/10.

The Rite (2011)

Anthony Hopkins borger jo vanligvis for kvalitet, og jeg levde i troen da jeg satte på dette, i tillegg er Michael Håfstrøm regissør (1408, Ondskan). Basert på en sann historie om utdrivelser av djevler. Starter forsåvidt interessant, men uti filmen begynner det å helle. Se heller The Exorcism of Emily Rose eller rett og slett The Exorcist. 5/10.

Top Secret! (1984)

En tøysefilm fra Zuckerbrødrene og Jim Abrahams. Etter å ha blitt bortskjemt med Airplane, Hot Shots og Mannen med den Nakne Pistol-filmene, falt nok denne litt igjennom. Men noen morsomme (og tåpelige) påfunn hadde den da. 6/10.

La Vie En Rose (2007)

Om den franske sangeren Edith Piaf og hennes strabasiøse liv på godt og vondt. For her er det opp- og nedturer for å si det sånn. Marion Cotillard er ikke til å kjenne igjen, og ble overrasket at hun gjorde en så god rolle. 8/10.

Psycho (1960)

To klassikere på samme dag, litt eldre film her. Akkurat i det jeg nevnte Se7en som verdens beste thriller, får jeg denne opp i fanget og det er en god utfordrer. Topp 5 er det hvertfall, og en av Hitchcocks beste. 10/10.

Se7en (1995)

Er vel ikke så mye som trengs å si her. Ses for n'te gang. Beste thriller noensinne? Ja, jeg tror nok det. 10/10.

Pale Rider (1985)

Av og med Clint Eastwood. Hvorfor har jeg ikke sett denne tidligere? Klassisk begynnelse med den ensomme rytter, denne gangen er navnet hans Preacher, men er han en egentlig en prest? Eastwood er beinhard som vanlig, og jeg faller for slike filmer. Artig med en ung Chris Penn her også. 9/10.

Cursed (2005)

Med Christina Ricci og Jesse Eisenberg. Laget av Wes Craven film, mannen bak Skrik-filmene. Vet ikke helt hva han tenkte på her, men dette syns jeg ikke var spesielt imponerende. Tvert imot kanskje noe av det verste jeg har sett på lang tid. Starten med Portia De Rossi's inntreden som spåkone kan nesten tolkes som en spøk med publikum. Mulig det skulle være morsomt, men jeg syns ikke det. 4/10.

Miami Vice (2006)

Michael Mann, regissøren bak Heat, Collateral, The Last of the Mohicans og The Insider lager altså en helaftens film basert på 80-talls-serien som undertegnede riktignok ikke har sett. Uansett, dette var kjedelige og uinspirerende greier. Intensiteten fra Heat er borte, figurene kjenner vi ikke, og dermed mister jeg interessen. 5/10.

The Brave One (2007)

Med Jodie Foster og Terrence Howard. Den kvinnelige versjonen av Death Wish. Kjæresten til Erica Bain (Foster) blir banket opp og vel så det, dermed er det klart for hevntokter. Foster gjør det bra hun og overbeviser bedre enn filmen sånn sett. Også fin rolle av Howard, rart fyren ikke har spilt i flere bedre filmer. Men hvis vi ser bort ifra visse urealistiske situasjoner, er det en god drama-thriller. 7/10.

Tonari no Totoro (1988)

Min Nabo Totoro på norsk. Japansk animert film av Miyazaki (Spirited Away).
To søstre med sin far på flyttefot, moren på sykehus, en kjempekanin og en kattebuss er noen av ingrediensene. Søt film dette. 8/10.

Ladyhawke (1985)

Eventyr med Michelle Pfeiffer og Matthew Broderick, samt Rutger Hauer. Richard Donner har her laget en fortelling om umulig kjærlighet hvor Navarre (Hauer) blir en ulv om natta og Isabeau (Pfeiffer) en hauk om dagen, som Gastone (Broderick) vikler seg inn i. Veldig 80-talls, trivelig å se på, men blir noe lang i lengden. 6/10.

The Man From Earth (2007)

En liten perle her. Professor John Oldman skal flytte og naboene kommer over for en siste hilsen. Men hvorfor flytter han vekk hvor han trives så godt?
Fantastisk story med relativt ukjente skuespillere. Litt søkt til tider kanskje, men hvem bryr seg om det. 8/10, nærmer seg 9 for plottet.